Brussel (NTB-Reuters-AFP): Eurosonens finansministre er under et voldsomt press når de møtes i Brussel mandag. Men deres innsats vil neppe være nok til å snu stemningen i markedene.

Europeiske ledere hyllet det som et gjennombrudd da eurolandene under sitt toppmøte den 28. og 29. juni ble enige om et nytt sett med tiltak for kriserammede banker og stater. Men det er lite håp om at politikerne vil gå fra ord til handling med det første. Trolig vil det ta uker og måneder før de nye tiltakene trer i kraft.

I markedene er begeistring allerede snudd til pessimisme, og i Spania og Italia er rentekostnadene nok en gang blitt presset oppover mot nivåer som vil gjøre det helt umulig for dem å betjene sin svulmende gjeld.

EU må få opp farten, advarer de to landene.

– Troverdigheten til hele det europeiske prosjektet står på spill her, sier Spanias statsminister Mariano Rajoy.

Ifølge enigheten fra eurolandenes toppmøte skal Den europeiske sentralbank (ESB) nå få en større rolle i tilsynet med banker i eurosonen. Samtidig skal eurosonens krisefond få anledning til å sprøyte penger direkte inn i kriserammede banker samt kjøpe statsobligasjoner fra gjeldstyngede land for å holde rentenivået nede.

Men enigheten er vag på flere viktige punkter, og tidsplanen som er satt for innføringen av tiltakene, kan allerede være i ferd med å gå opp i limingen.

Et nytt finansministermøte kan bli nødvendig mot slutten av juli for å følge opp, opplyser EU-diplomater. Kilder har tidligere signalisert at de endelige avgjørelsene trolig ikke vil komme før tidligst i august.

Det er spesielt Tyskland, Finland og Nederland som er skeptiske. Tysklands statsminister Angela Merkel har gjort det klart at det må settes strenge vilkår for de nye hjelpetiltakene.

Et sentralt ledd i planen er ESBs nye rolle som tilsynsorgan. Dette tiltaket må forankres i europeisk lov, noe som innebærer at EU-kommisjonen må utarbeide og legge fram et lovforslag. Dette vil neppe skje før i september.

ESB-tilsynet er imidlertid en forutsetning for at eurosonens krisefond skal kunne investere i kriserammede banker, et tiltak som spesielt skal hjelpe Spania, som har bedt om opptil 100 millioner euro i hjelp til spanske banker.

– Før det kan gis direkte støtte til bankene, må et felles banktilsyn komme på plass, men det er ikke særlig realistisk at det vil skje dette året, fastslår Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble.

Før den tid kan det imidlertid innføres midlertidige tiltak, og motstanden i Tyskland, Finland og Nederland er trolig ikke sterk nok til å hindre dette.

Eurolandenes mål med de nye tiltakene er å bryte båndene mellom kriserammede stater og bankene i disse landene. Når støtte gis til bankene direkte fra eurosonens krisefond, slipper stater som allerede er nedsyltet i gjeld, å bli ytterligere tynget ved at de må ta opp lån for å redde bankene.

Innføringen av tiltakene går imidlertid så langsomt at det kan være for sent når de først kommer på plass.

I Spania har investorene allerede begynt å flykte fra bankene, og Spania selv ble mandag vitne til et rentenivå som steg til over 7 prosent. Med slike renter vil det bli håpløst for landet å betjene statsgjelden. (©NTB)