Med levering av det nyeste seismikkskipet fra Ulstein veft har Polarcus bygget opp en flåte på åtte skip siden børsnoteringen høsten 2009.
For aksjonærene som har vært med siden den gang har det imidlertid ikke vært noen grunn til jubel. Dagens aksjekurs, ikke justert for emisjoner underveis, ligger på omtrent samme nivå som ved børsnoteringen.
I år har rakettoppgangen som mer enn doblet aksjekursen blitt kraftig barbert i børsuroen utover våren.
- Vi er ydmyke på én ting: vi har ikke skapt aksjonærverdier i den perioden vi har eksistert, sier finansdirektør Tom Henrik Sundby i Polarcus til iMarkedet Xpress. Han mener det nå er «på høy tid» at Polarcus skaper aksjonærverdiene de mener ligger i selskapet.
- Men industrielt står vi sterkere enn noensinne, til tross for at vi har vært gjennom den verste finanskrisen i min levetid. Det har vært tungt, men vi har likevel reist et beløp på 9 milliarder kroner, sier Sundby videre.
Spørsmål: Har vi en boligboble i Norge?
Høy anbudsaktivitet
Veksten til Polarcus har brakt med seg en økende gjeldsbyrde, og selskapet vil nå fokusere på å få betalt ned gjelden. Målet er å redusere brutto gjeld fra 840 millioner dollar til 380 millioner dollar i 2016.
- Gjeldsnedbygging blir et resultat av at vi leverer på det vi kaller «operational excellence». Organisasjonen har vært rigget for det fra dag 1, og nå blir fokuset sterkere, sier finansdirektøren.
Polarcus ser for seg at seismikkmarkedet blir sterkere i år enn i fjor, og finansdirektøren viser til at Polarcus frem til slutten av mai hadde mottatt invitasjoner til anbud som tilsvarer størrelsen av det de mottok i hele 2011.
- Det er oppsiktsvekkende. I tillegg har veldig mange av de kommet i mai, for oppstart i fjerde og første kvartal. På samme tid i fjor var utfordringen å fylle ordrekatalogen, nå tenker vi prisingsstrategi, sier Sundby.
Fallende oljepris
Utviklingen i seismikkmarkedet og oljeprisen henger tett sammen. Sundby peker på at risikoen i forhold til en eventuell korreksjon i markedet, er avhengig av oljeprisens utvikling.
- Faller oljeprisen under 70-80 dollar, kan det hende oljeselskapene begynner å vurdere annerledes, sier finansdirektøren.
Fra årets toppnivåer har prisen på brentoljen falt betydelig, og ligger nå på rundt 90 dollar fatet.
- En del har stilt spørsmål om hva som skjer når brent nå har falt 30 dollar. Men når vi opplevde økningen til over 100 dollar, så vi heller ingen økning i ratene. Man var allerede over en grense. Oljeselskapene skjøt ikke nødvendigvis mer seismikk fordi prisen var 120 dollar. Man må holde det litt i perspektiv, samtidig spiller de psykologiske effektene inn, sier Tom Henrik Sundby.